Fugler på Svalbard 1996

 

Hentet fra rapport: Pattedyr- og fugleregistreringer på Svalbard i 1996. Norsk Polarinstitutt Rapportserie nr.111, Tromsø 1999, 98s.

 

Det ble totalt registrert 85 forskjellige fuglearter på Svalbard i 1996.  I tillegg ble det gjort en usikre registrering av gråkinnskogtrost. I det etterfølgende opplistes nevneverdige registreringer av samtlige arter.

 

Smålom, Red-throated diver Gavia stellata

Årets første registrering: Fem ind. lå spredt langs Nordenskiöldkysten 24.5 (GBA, BOF m.fl.). Hekking: Det ble registrert hekking ved 35 lokaliteter med tilsammen minimum 66 par. I tillegg ble det registrert en rekke sannsynlige hekkinger (kap. 6.1.1). På nordre halvdel av Bjørnøya ble tilsammen seks par funnet hekkende i perioden 30.6- 6.7 (Strann 1997). I Kongsfjordområdet hekket minimum 12- 16 par (GBA, BAN m.fl.). Stor hekketetthet: På Sørkappøya ble det registrert 31 ind., hvorav 14 konstaterte hekkende par 9.7 (ESO). Siste registreringer: En voksen i lag med en ungfugl ved Vestpynten, Isfjorden 22.09 (BOF) og ett voksent ind. i Vassfarbukta 25.9 (SL&LB).

 

Storlom, Black-throated diver Gavia arctica

Ett ind. Nordhamna, Bjørnøya 4.7 (Strann 1997, KBS pers. medd.).

 

Islom, Great northern diver Gavia immer

Ett ind. fløy forbi Camp Bell, Bellsund mot sør 17.7 (JFR). Bjørnøya: I perioden 30.6 til 6.7 ble det tilsammen registrert tre til fire par på sjøen utenfor nordsiden av øya mellom Nordhamna og Taggodden. Vatna var stort sett islagte på dette tidspunkt, men et par ble registrert ved Kalven og i ei større råk i Haussvatnet, samt ett enkeltindivid i Øyangen. Det ble registrert stor flyveaktivitet, bl.a. et par i flukt over Lomvatnet ved flere anledninger (Strann 1997). Se forøvrig kap. 7.1, “Status for islom på Bjørnøya”.

 

Havhest, Fulmar Fulmarus glacialis

Årets første registreringer: Ett ind. kretset rundt en reketråler ved kaia i Ny-Ålesund 11.1 (SON). Et beskjedent trekk av enkeltindivider (1- 3 ind. pr. 5 min.) trakk forbi Ny-Ålesund mot vest den 10. og 11.2 (BOF). Forskning: Det ble drevet studier av arten i Steinflåstupet, Kongsfjorden i juli hvor det bl.a. ble påmontert satellittsendere (FME, MBE). Hekking: Noen registreringer av kolonier er opplistet i kap. 6.1.2. Trekktelling: Ca. 2000 ind. trakk inn Isfjorden forbi Vestpynten pr. time den 27.2 (MLA) og ca. 3400 ind. trakk mot vest forbi Ny-Ålesund pr. time midt på dagen 10.3 (GBA). Årets siste registreringer: De siste havhestene forlot Isfjordområdet i siste halvdel av oktober. Det ble ikke registrert havhest i Isfjorden etter 20. oktober bortsett fra ett ind. som lå ved et fraktskip ved kaia i Longyearbyen 1.12 (GBA). I Wijdefjorden ved Vassfarbukta ble de siste havhestene (to stk.) sett 28.9. Dagen før var det forholdsvis mange som trakk forbi i grupper på fire- fem ind. (SL&LB). Spesielle registreringer: Flere havhest som trakk sørover langs landkallen kræsjet i en skråning på vestsiden av Vestfjorden under “white-out” forhold, våren 1996 (TLØ).

 

Dvergsvane, Bewick’s swan Cygnus columbianus

Ett ind. i en liten dam i Habenichtbukta, Edgeøya (77º31’N 20º50’Ø) 10.8 (PBA).

 

Sangsvane, Whooper swan Cygnus cygnus

To ind. Herwighamna, Bjørnøya 29.5 (BMS) og ett ind. Farmhamna 11.6 (MPR, HLU).

 


Kortnebbgås, Pink-footed goose Anser brachyrhynchus

Årets første registrering: Seks ind. Adventdalen 16.5 (IHO) og fem ind. beitet under Ingeborgfjellet, Bellsund 17.5 (GBA). Større våransamlinger: Minimum 200 ind. i området sør av “Gåsdammen” i Sassendalen 23.5 (GBA), min. 451 ind. langs fjellfoten av Nordenskiöld­kysten, samt min.120 ind. mellom Ingeborgfjellet og Ytterdalen 27.5 (MEK, GBA) og min.1780 ind. (jmf. fig. 5.1) hadde tilhold i nedre deler av Adventdalen 29.5 (GBA).

 

Figur 5.1  Forekomst av rastende kortnebbgås i Adventdalen under vårtrekket (GBA, MLA).

 

Årets første egglegging: Reir med ett egg i skrentene ovenfor Sveltihel ved Sassendalen 29.5 (GBA, MEK). Halsringmerkede individ: Tilsammen 21 forskjellige halsringmerkede individer ble registrert rastende i Adventdalen i perioden 24.5- 8.6 (kap. 6.3.3). Hekkende halsringmerkede individ: Individ J26 ruget på fire egg i Brattlikollen vest på Blomstrandhalvøya 21.6. Ett halsringmerket par (hann L93 og hunn L59) ruget på nordspissen av Gerdøya i Kongsfjorden 27.6 (GBA). Hekking: Høyst sannsynlig hekker >200 par i Kongsfjordområdet (GBA, BAN m.fl.). Arten er “nykommer” som hekkefugl i nedre del av Adventdalen. To par hekket i dette området 20.6 (ÅØP, NHO m.fl.). Hekking på Bjørnøya: Åtte voksne og fem årsunger i Trogdalen, Miseryfjellet 22.7 (BMS). Høsttrekk: I perioden 20.8 til 1.9 trakk omkring fem ind. hver dag sørover forbi Vassfaret, Wijdefjorden. Siste registrering i området var ni ind. den 8.9 (SL&LB). Høsttrekk og årets siste registrering i Adventdalsområdet: Kortnebbgjessene raster i dette området svært begrenset under høsttrekket. Det var stor trekkbevegelse på gjessene i Isfjordområdet i perioden 16.- 19.9 hvor mange flokker i trekkformasjon ble registrert trekkende mot sør. Min. 280 ind. i nedre østre deler av Adventdalen 16.9 (GBA), ett betydelig antall gåseflokker i trekkformasjon fløy mot sør den 17.9 og en flokk på 32 ind. beitet ved utløpet av Endalen i Adventdalen 19.9, samt ett ind. i Adventdalsdeltaet 22.9 (GBA).

 

Tundragås, White-fronted goose Anser albifrons

Ett ind. hadde tilhold i lag med kortnebbgjess ved Todalen i Adventdalen 24.5 (KAH, LÅH, GBA).

 

Grågås, Greylag goose Anser anser

Ett ind. ved Adventdalsdeltaet 25.4 (BBR, HHO).

 

Snøgås, Snow goose Anser caerulescens

Ett ind. hadde tilhold i lag med kortnebbgjess i Adventdalen rett ut for søppelfyllingen ved Bolterdalen 26.5- 3.6 (ODJ, LÅH, KAH, GBA, MLA m.fl.)

 

Hvitkinngås, Barnacle goose Branta leucopsis

Årets første registrering: Fem ind. ved Bjørnestranda, Hopen 16.5 (MHÅ) og den 19.5 ble arten registrert både ved Ingeborgfjellet og i Adventdalen (se kap. 5.3.1). Våransamlinger: Minimum 925 ind. beitet mellom Camp Millar og Kleivdalen 26.5 (GBA, MEK). Arten har et nokså beskjedent tilhold i Adventdalen under vårtrekket (fig. 5.2). Hekking: I Kongsfjordområdet ble min. 316 par registrert hekkende, hovedsaklig på holmene. Trolig er hekkebestanden i området >350 par (GBA, BAN m.fl.). Ved Gåsøyane og Festningen i Isfjorden var det henholdsvis 385 par 10.6 (JOS, SNO, GBA) og ca. 10 par 12.6 (SNO, GBA). 

På Brøgger­halvøya var det ikke fjellrev dette året. Det gjorde at hvitkinn­­gjessene fikk meget gunstige opp­vekst­vilkår. Gåseungene i området omkring Ny-Ålesund hadde ekstremt rask vekst i forhold til et normalt år med rev i terrenget (MLO). I Bellsund hekket 150 par og 175 par på henholdsvis Mariaholmen og Eholmen (LNI, AVS). Høstansamlinger: Min. 320 ind. i sørenden av Isdammen, Adventdalen 15.9 og min. 560 ind. i nedre østre deler av Adventdalen 16.9 (GBA). Årets siste registrering: En flokk på 25 ind. beitet ved Finneset, Grønfjorden 1.10 (GBA, ODJ). Ringavlesninger (se forøvrig kap. 6.3.2): Det ble lest av fotringkoder på nesten 300 forskjellige ind. ved Ingeborgfjellet i dagene 26.- 29.5 og 5.6 (GBA, JOS, BOF, SNO), samt 12 forskjellige ind. i Adventdalen 29.5- 2.6 (GBA). Det var tydelig utskiftning av fugl i området ved Ingeborgfjellet i perioden. I tillegg ble det avlest 134 og 27 koder av hekkefugl i henholdsvis Kongsfjorden (GBA, BAN) og Mariaholmen og Eholmen i Bellsund (LNI, AVS). Videre ble det avlest, kontrollert og merket (kap. 7.2) flere hundre hvitkinngås i Ny-Ålesund i juli og august (MLO).

 

Figur 5.2  Forekomst av rastende hvitkinngås (hvite søyler) og ringgås (svarte søyler) i Adventdalen under vårtrekket 1996 (GBA, MLA).


Ringgås, Brent goose Branta bernicla hrota

Samtlige registreringer opplistes. Vårtrekk: Seks ind. trakk mot nord forbi Farmhamna 21.5 (KBØ), ett ind. under fuglefjellet i Fjortende Julibukta, Krossfjorden 22.5 (KIC), ett par Adventdalen 25.5 (EMH), fire par beitet i lag med hvitkinngås under Ingeborgfjellet 26.5 og tre par i samme området den 27.5 (GBA, BOF), seks ind. (tre par) i Adventdalsdeltaet 30. - 31.5 (GBA, ODJ), fire ind. hvorav to var fargeringmerket (kap. 6.3.1) i Adventdalen 2.6 (GBA), fem ind. trakk innover Adventdalen 3.6 (GBA), fire par beitet i lag med hvitkinn­gås i Vårsolbukta 5.6 (GBA, JOS) og to ind. på Storholmen, Kongsfjorden 8.6 (ITO). Begge var fargeringmerket. Hekking: Ett reir med fire egg ved munningen av laguna foran Charlesbreen, St. Johnsfjorden 9.7 (IGJ), ett par med 3 små dununger Faksevågen, Lomfjorden 21.7 (MGR), min. 218 ad. og min 100 unger på Moffen 24. - 26.7 (JOS) og 57 ind. i to flokker (7 voksne med 6 unger og 24 voksne med 12 unger) Bölscheøya 15.8 (KBØ). “Sommerobservasjoner” (mulige hekke-,  myte- og oppvekstområder): Seks ind. ved Charlesbreen, St. Johnsfjorden 5.6 (IGJ), 12 ind. Van Mijenfjorden ved Nipilodden 5.7 (JEF, TCT), ett ind. Adventdalen 14.7 (Selene Lundin), 20 ind. Moffen 17.7 (CVT),  34 ind. like vest for Innvikhøgda, Nordaustlandet i juli/august (SSA), to ind. i lag med 20 hvitkinngås på Gåsøyane, Isfjorden 29.7 (JOS), ett ind. Brandallaguna 8.8 (CGR, GOL), 65 ind. (to flokker 29 og 36 ind.) Tjuvfjorden 15.8 (KBØ), 18 ind. (en flokk) Zieglerøya 15.8 (KBØ), 23 ind. (to flokker 11 og 12 ind.) Russebukta 16.8 (KBØ), 50- 200 ind. flere flokker observert på nordre deler av Barentsøya 17.8 (usikkerhet om hvorvidt det var de samme flokkene som ble sett flere ganger) (JOS). Høsttrekk: Mellom 30 og 50 individ opptrådte i småflokker både i Austfjorden og Vestfjorden medio august (TLØ), ca. 140 ind. rastet i Adventdalsdeltaet under dårlig vær 21.8 (LÅH), 13 ind. trakk innover Adventdalen 30.8 (LÅH), tilsammen omkring 20- 30 ind. ved Austfjordnes 10.9 (SL&LB), 25 ind. hovedsaklig ungfugler (par med unger) ankom Adventdalen 14.9 og de ble der fram til 16.9 (GBA, MLA).

 

Bilde 5.1  Det foreligger et begrenset antall kjente hekkelokaliteter for ringgås på Svalbard i forhold til antatt hekkebestand. Bildet viser tre familiegrupper med nyklekte unger svømmende i sjøen ved Tusenøyane. Foto: G. Bangjord.


Brunnakke, Wigeon Anas penelope

En hann i laguna på Austfjordnes 25.6 og noen dager framover (TLØ, AGJ).

 

Blåvingeand, Blue-winged teal Anas discors

En hunn ble funnet død ved kraftverket i Longyearbyen den 30.5 (OSA, GBA m.fl.). Fuglen lå intakt men mager i sovepositur. Trolig har den ankommet omkring 27.5 (GBA).

 

 

Bilde 5.2  Blåvingeand, hunn ble funnet død i Longyearbyen 30. mai. Foto: G. Bangjord.

 

Krikkand, Teal Anas crecca

Samtlige registreringer opplistes. Adventdalen og Adventdalsdeltaet: To hann 18.- 22.5 (GBA, ASA, KJÆ, LÅH m.fl.) og fra den 23.5 hadde mellom ti og tjue ind. tilhold i området (fig. 5.3) hvor det på det meste ble registrert 21 ind. (ikke kjønnsbestemt pga. motlys og rask oppflukt) i en flokk i Adventdalsdeltaet (GBA). Eksempelvis: 11 hann og 7 hunn 23.5 (GBA, ODJ), 21 ind. 24.5 (GBA), 5 hann 25.5 (LÅH), 5 hann og to hunn 26.5 (MLA), ett par og 3 hann 28.- 29.5, ett par og 8 hann 29.5, 7- 12 hann og 2- 3 hunn 30.5, 2 hann 31.5, 3 hann og en hunn 1.6, 4- 8 hann og en hunn 2.6, 3 hann og ett par 3.6, 1 hann 4.6, 3 hann og 1 hunn 5.6, 3 hann 7.6, 9 hann og 4 hunn 8.6, 4 hann 14.6 (GBA), 3 hann 17.6 (MLA), 2 hann 20.6, 4 hann 27.6, 9 hann 30.6 (AWA), 6 ind. (hvorav min tre hann og to hunn) i “Lomdammen” i Adventdalen 1.7 (LÅH, ÅØP) og en hunn 21.7 (LÅH).

 

Figur 5.3  Forekomst av krikkand i nedre deler av Adventdalen i mai- juli 1996. Mørk del av søylene angir andel hunnfugler og lys del angir andel hannfugler. Skravert søyle (24. mai) har ingen kjønnsfordeling.

 

Hekking: En hunn ble “støkket” av et reir med seks egg (kalde egg) Adventdalen (mellom Endalen og Todalen) 17.7 (ÅØP). Bjørnøya: En hann ved Solskinstjørnene, Bjørnøya 3. og 5.7 (Strann 1997, KBS pers. medd.). Høst­­registrering: En ungfugl i Adventdalsdeltaet 24.9 (LÅH, GBA).

 

Stokkand, Mallard Anas platyrhynchos

En hann i Barentsburg 14.5 (GBA). To ind. i Colesbukta 15.5 (KBA). To hann hadde tilhold i Adventdalsdeltaet og Adventdalen i perioden 18.5 til 14.6 (LÅH, GBA, MLA, ASA, EMH m.fl.). Bjørnøya: En hann ved Solskinstjørnene 3. og 4.7 (Strann 1997, KBS pers. medd.). Overvintring: En hann overvintret i tilknytning til kloakken i Barentsburg vinteren 1996/ 1997. Den ble registrert ved fem anledninger i løpet av perioden 18.10.1996 til 7.5.1997 (GBA, BOF, MLA, ODJ, ØLO m.fl.). Individet var fin i fjærdrakten og var sky utover våren og det så ut til at den hadde klart seg bra gjennom vinteren.

 

Bilde 5.3  To stokkand hanner hadde tilhold i nedre deler av Adventdalen en måneds tid i mai-juni. Foto: G. Bangjord.

 

Stjertand, Pintail Anas acuta

Samtlige registreringer opplistes. Adventdalen: Ett par i Adventdalsdeltaet 24.5 (BBR, ODJ) og 26.5 (MLA). To par trakk mot nord langs landkallen på Nordenskiöldkysten i lag med en skjeand hann 27.5 (GBA, MEK). De samme fuglene ble sett i Adventdalsdeltaet senere samme dag (LÅH). Tre par hadde daglig tilhold i Adventdalen- Adventdalsdeltaområdet i perioden 28.5- 6.6 (GBA, MLA, LÅH m.fl.). Fra den 7.6 begynte enslige hanner å opptre (hunnene har sannsynligvis startet egglegging/ruging), mens enkeltpar ble sett fram til 18.6. Tre hanner i lag fra 14.6 og en enslig hunn ved “Lomdammen” ved utløpet av Todalen kvelden 14.6 (LÅH, GBA), samt to hunner i lag med en hann den 22.- 26.6 (LÅH, AWA, NHO). Bjørnøya: Tre hann og en hunn Solskinnstjørnene 2.7 (BMS) og tre hann og to hunn samme sted 5.7 (Strann 1997, KBS pers. medd.). Hekking: To par ble konstatert hekkende ved reirfunn (fem og syv egg) ved Avtjørna og ved den minste av Solskinnstjørnene på Bjørnøya 1.- 6.7 (Strann 1997, KBS pers. medd.). Adferdmønster hos stjertendene i Adventdalen skulle tilsi at tre par gjorde hekkeforsøk dette året. En hunn med fem nettopp flyvedyktige unger i Adventdalsdeltaet 27.8 (KAH, LÅH). Dette er det første konstaterte hekkefunn på Nordenskiöldland. Løvenskiöld (1964) nevner ett hekkefunn fra Ny-Ålesund i 1935, uten at det er nevnt i litteraturen på senere tidspunkt.

 

 

Bilde 5.4  Stjertand ser ut til å være en årlig hekkefugl i nedre deler av Adventdalen. Bildet viser en ungfugl ved Isdammen i september. Foto: G. Bangjord.

 

Skjeand, Shoveler Anas clypeata

En hann trakk i lag med to par stjertand nordover langs Nordenskiöldkysten 27.5 (GBA, MEK). De samme fuglene ble sett i Adventdalsdeltaet senere samme dag (LÅH, ODJ). Individet holdt til i Adventdalen og Adventdalsdeltaet oftest i lag med stjertand fram til 23.6 (LÅH, GBA, BSH, MLA, AWA, KJÆ m.fl.).

 

Bilde 5.5  Skjeand hann og en krikkand hann i “Lomtjønna” ved Todalen, Adventdalen i juni. Foto: G. Bangjord.

 

Toppand, Tufted duck Aythya fuligula

Adventdalsdeltaet og Adventdalen: Ett par i Adventdalsdeltaet 10.- 12.5 (GBA). To hann 18.-25.5, samt syv hann og to hunn (åtte hann den 27.5) 26.5- 6.6 (LÅH, ODJ, GBA) hadde hovdsaklig tilhold i Adventdalsdeltaet og “Lomdammen” i Adventdalen, men de ble også sett andre steder i dette området. Barentsburg:  En hann i råk utenfor hovedkloakken i Barentsburg 17.5 (GBA).

Bilde 5.6  Toppanda forekom usedvanlig tallrik i nedre deler av Adventdalen i mai- juni dette året. Bildet er fra Isdammen. Foto: Mikael Lagerborg.

 

Ærfugl, Common eider Somateria mollissima

Vårvinterregistrering: Flere individer (hovedsaklig hunnfargede ind.) Herwighamna, Bjørnøya 10.1 (BMS) og åtte hunnfargede ind. av trolig denne art, fløy over råk utenfor Stretehamna, Edgeøya 24.3 (GBA). Årets første vårtrekkregistrering: Fem hann og to hunn i en råk sør i Diskobukta, Edgeøya 30.3 (GBA). Vårtrekkansamlinger: Minimum 1420 hanner og trolig nær det samme antall hunner, lå spredt langs Nordenskiöldkysten fra Kapp Linné til Kapp Martin 27.5 (MEK, GBA). Mininimum 360 hann og ca. det tilsvarende med hunner innerst i Adventfjorden 28.5 (GBA). Blant de først ankomne ærfugl i slutten av mars og hele april utgjør hannfuglandelen mellom 70 % og 100 % (fig. 5.4).

 

 

 
Figur 5.4  Forekomst av ærfugl i området Vestpynten- Adventfjorden i perioden 9.- 24. april. Andel hanner (hvite søyler) var i stor overvekt (GBA). Den 25. april var det 334 ind. i området, hvorav andel hunner var 26 % .

 

Hekking på Kvitøya: Fire hunner med tilsammen åtte unger ved Andréeneset 28.8 (MBA). Hekking i Kongsfjorden: Det ble registrert 4477 bebodde reir på øyene i Kongsfjorden i juni/juli. Den totale hekkebestanden i området er >4500 par (GBA, BAN).

 

 

Bilde 5.7  Ærfuglhann kan i noen tilfeller være hos hunnfuglen under rugingen og i sjeldne tilfeller (som her) følge hunnen til vannet når ungene forlater reiret. Foto: G. Bangjord.

 

Hekking i Bellsund: Totalt 2058 reir og ca. 300 reir henholdsvis på Eholmen og Mariaholmen i 1996 (LNI, AVS). Hekking ved Kapp Linné: Det ble tilsammen registrert 266 ærfuglreir ved bebyggelsen (JAH). Hovedandelen av fuglene hekket langs husveggene (fig. 5.5). Blandet kull med hvitkinngås: I to reir på holmene i Kongsfjorden ble ærfuglhunner registrert rugende på blandet kull og i ett tilfelle ruget en ærfuglhunn på to hvitkinngåsegg og ingen ærfuglegg (GBA, BAN m.fl.). Bjørnøya:  På nordsiden av Bjørnøya ble det registrert følgende hekkinger: Bjørnøya Meteorologiske Stasjon (syv reir), holme i Laksvatnet (fire par), området rundt Flakmyrvatnan (11 reir), Teltvika (fem reir) og Kapp Ågot (to reir) (Strann 1997). Mytetrekk: I løpet av dagene 29.6 til 5.7 trakk alle ærfuglhannene ut av Kongsfjorden. Store flokker (oftest på omkring 50 ind.) trakk jevnlig ut av fjorden i denne perioden (GBA). Myteansamlinger: Store ansamlinger (1000-talls. ind.) mellom Laguneneset og Elvetangen, Wijdefjorden 12.8 (SL&LB). Austfjordnes: Det var ingen ærfugl som hekket ved Laguna ved fangstmann Atle Midttømme’s ankomst i 1983. På slutten av 1980-tallet begynte Atle å bruke hundene som buffer mot fjellrev på begge sider av Laguna. Antall par har økt årlig og omkring 350 par hekket i 1996. Første hunn registrert rugende 13.6, eggleggingskulminasjon 23.- 24.6 og første ungekull (2 ind.) 12.7 (TLØ, AGJ). Hybridisering, ærfugl/praktærfugl: En hybridhann kurtiserte ærfuglhunn på Austfjordnes i juni (TLØ). Albinisme: En delvis albino hunn ruget på tre egg på Den ytre øya i Breøyane 3.7 (GBA, LÅH). Høstforekomst i ytre Wijdefjorden: I perioden 25.- 26.9 trakk ærfugl i store flokker mot nord. Fra 27.9, lå det grupper på 10- 30 ind. langs kysten. I området mellom Vassfarbukta og Mosselbukta, lå det to flokker på omkring 50 ind. (stort sett ikke flyvedyktig fugl) den 1.10. I området ved Vassfarbukta varierte antall fugl mellom ett og 30 ind. i oktober og fram til 12.11. Mellom Vassfarbukta og Dirksodden lå det ca. 150 ind. 25.10 og mellom Vassfarbukta og Nordbreen lå det ti ind. 5.11 (SL&LB). Høstforekomst i området fra Adventfjorden til Vestpynten/Bjørndalen: I perioden fram til 12.10 var det bare hunner og årsunger (familiegrupper) i dette området, bortsett fra 5- 7 voksne hanner som ble sett ultimo september. I første halvdel av oktober ankom ærfugl, hvor flokkene i stor grad besto av voksne hannfugler (GBA) (fig. 5.6).

Figur 5.5  Lokalisering av ærfuglreir ved bebyggelsen på Kapp Linné (JAH).

 

Figur 5.6  Forekomst av ærfugl fra Adventdalsdeltaet til Vestpynten høsten 1996 (GBA). Det foreligger ingen tellinger dagene uten søyler. 

Praktærfugl, King eider Somateria spectabilis

Årets første registrering: Ett par trakk forbi Vestpynten, Isfjorden 19.4 (GBA, LÅH).

Ansamlinger: 33 hann og 34 hunn i Adventfjorden 10.5 (GBA), 21 par Colesbukta 17.5 (GBA), 18 hann, 19 hunn og en ung hann spredt langs Nordenskiöldkysten 27.5 (MEK, GBA), 67 hanner og ca. det samme antall hunner Adventfjorden 28.5, 55 par ved Adventdalsdeltaet 1.6 (GBA) og 19 hann i Trygghamna 12.7 (JÅH). Registreringer ved hekkeplass: 23 hann, 20 hunn og 2 unge hanner i “Lomdammen” i Adventdalen 4.6 (GBA). Hybridisering med ærfugl: Se under ærfugl. Hekking: En hunn med fire unger medio august i det største tjernet to km NNØ for Kapp Wærn, Blomesletta og en hunn med tre unger i liten dam ca. tre km VNV for Sveaneset, Sveasletta medio august (BSES). I siste halvdel av august ble hunnfugler med to til fire unger sett i strandsonen sør av Sveasletta og på nordsiden av Bohemanflya (BSES). To kull (henholdsvis 3 og 6 unger) i “Lomdammen” i Adventdalen 14.7 (JÅH) og 23.7 (ÅØP). Kongsfjordområdet: I dette området forekommer arten svært fåtallig. To voksne hanner og en ung hann lå i lag med ærfugl på stranda, og en voksen hann ved en av dammene på Den ytre øya i Breøyane, Blomstrandhamna 25.6 (GBA). Dette kan være tegn på at praktærfugl ruger ved dammene på Den ytre øya i Breøyane. Årets siste registrering: En flokk på 41 hunnfargede ind. Hollendarbukta 1.10 (GBA, ODJ).

 

Havelle, Long-tailed duck Clangula hyemalis

Vinterregistreringer: Fem ind. trakk over Kapp Linné 11.1 (JAH), fire ind. Farmhamna 24.2 (MPR, HLU) og ett ind. “braste” inn i veggen på Hopen Meteorologiske Stasjon, trolig etter å ha kræsjet med en mastebardun 21.12 (TJO, PGO). Ankomst i fjordstrøk: To par i Advent­fjorden 13.5 (GBA). Større ansamlinger: Min. 1224 ind. på Nordenskiöldkysten fra Orustos­området til sør i Marvågen (strekningen fra sør i Marvågen til Slettnes ble ikke talt), samt 53 ind. i Van Muydenbukta, Bellsund 17.5 (GBA). De fleste var i sommerdrakt eller i overgangs­drakt med vekt mot sommerdrakt. Min. 780 ind. på Nordenskiöldkysten fra Kapp Linné til Marvågen 24.5 (GBA, BOF m.fl.) og 121 ind. på Nordenskiöldkysten (fra Kapp Linné til Vårsolbukta) 27.5 (GBA, MEK). Åtte par i Adventdalsdeltaet 3.6 (GBA). Hekking ved Longyearbyen: En hunn med ni unger i dam på Hotellneset 21.7. Kullet ble stadig redusert pga. predasjon fra polarmåke, og den 25.8 var det bare fire unger igjen (LÅH, ODJ).

 

Bilde 5.8  Havella har tilpasset seg “de beskyttende forhold” i Ny-Ålesund. Her ruger ett individ under en snøscooterslede. Foto: G. Bangjord.

Hekking ved Ny-Ålesund: Minimum åtte reir ble funnet blant husene i Ny-Ålesund. Det ble tatt biometriske mål på eggene i to av reirene (tab. 5.1). Trolig gjorde minimum 16 par hekkeforsøk i nærområdene ved Ny-Ålesund (Brandalpynten til Gluudneset). Første ungekull ble registrert i Solvatnet den 15.7 (4 unger), deretter ble ytterligere tre kull sett fram til 20.7. Seks hunner ruget fremdeles den 20.7 (GBA). Totalt i Kongsfjordområdet ble det tilsammen registrert 35 hanner og 22 hunner i juni/juli. Trolig gjorde omkring 40 par hekkeforsøk i Kongsfjordområdet (GBA m.fl.). Samtlige hekkeregistreringer, samt registreringer på nord- og østsiden av Spitsbergen er oppført i kap. 6.1.3.

 

Tabell 5.1  Eggbiometri fra to havellereir med henholdsvis ti egg (reir 1) og åtte egg (reir 2) i Ny-Ålesund (GBA).

 

Reir 1

Reir 2

Totalt

 

Lengde

Bredde

Lengde

Bredde

Lengde

Bredde

Middelverdi

52,1

39,0

53,0

38,2

52,6

36,4

Standardavvik

2,5

1,8

2,1

1,1

2,3

1,5

max

53,9

40,3

54,5

38,9

54,5

40,3

min

50,3

37,7

51,5

37,4

50,3

37,4

 

Hekking: Seks unger (av en flokk på 18 ind.) i tjønn på Delitschøya 15.8 (KBØ). Ni hunner og 14 unger i tjern på Stormyra mellom Reindalselva og Semmeldalselva 26.7 (PJO, KGU). En hunn med fire unger ved Vasskalven, Bohemanflya i juli/august. To av ungene ble tatt av tyvjo (BSES). En hunn ruget fremdeles på egg i midten av august ved hytta inn for Drangen på nordsiden av Bohemanflya (BSES). Bjørnøya: Elleve reir ble funnet på nordsiden av Bjørnøya i perioden 30.6 til 6.7. I tillegg ble arten registrert parvis flere steder uten at hekking ble påvist (Strann 1997). “Høstbevegelser”: To par ved Vassfarbukta 2. og 3.10 (SL&LB). Høstansamlinger: Minimum 38 ind. i Ekmanfjorden 29.9 (GBA, KAH) og 46 ind. på det meste 2.- 3. oktober i Adventfjorden (fig. 5.7).

 

Figur 5.7  Forekomst av havelle i Adventfjorden høsten 1996 (GBA).

 

Svartand, Common scoter Melanitta nigra

Åtte ind. Farmhamna 11.6 (MPR, HLU). Bjørnøya: To par ble konstatert hekkende ved henholdsvis Søre Flakmyrvatn og sørenden av Skaftet (reir med 5 og 6 egg), samt ett par i et lite tjern ved Nordhamna i perioden 1.- 6.7 (Strann 1997, KBS pers. medd.).

 


Siland, Red-breasted merganser Mergus serrator

En hann Herwighamna, Bjørnøya 4.7 (BMS). Ett hunnfarget individ innerst i Ekmanfjorden 29.9 (GBA, KAH).

 

Laksand, Goosander, Mergus merganser

En hann i Herwighamna, Bjørnøya 1.6 (BMS).

 

Rødfalk,  Lesser kestrel Falco naumanni

En hann ble funnet ombord i reketråleren “Polarbas” i Hopendjupet 25.7. Individet befinner seg nå hos Tromsø museum (Wim Vader pers. medd.). Dette er første funn på Svalbard.

 

Dvergfalk, Merlin Falco columbarius

Ett ind. ble registrert ved flere anledninger i området Adventdalen- Longyearbyen i perioden juni til oktober. Samtlige registreringer opplistes: En hunn Endalen 30.6 (MDB, AWA), Isdammen 26.7 (ODJ, ÅØP), Longyearbyen 25.8 (KBØ), Førstehytta, Adventdalen 24.9 (AHE), ved Isdammen 28.9 (KAN) og i Longyearbyen 2. og 4.10 (KAH).

 

Jaktfalk, Gyrfalcon Falco rusticolus

Ett ind. (trolig denne art) ved Burmaveien, Longyearbyen 6.9 (REI) og ett ind. ved Hopen Meteorologiske Stasjon 25.9 (PGO). Arten hadde tilhold i Longyearbyområdet i perioden 4.- 30.10. Samtlige registreringer opplistes: En hunn i Longyearbyen 4.10 (ODJ, LÅH). Det samme ind. ble senere på dagen sett i Bolterdalen (SGJ). Se bilde 5.9. En hunn Longyearbyen 18.10 (BOF, GBA). Ett par (hannen var hvit med små lyse prikker) jaktet på snøspurv i Longyearbyen hele dagen den 19.10 (LÅH, KAH, REI, ØLO m.fl.). Ett ind. i Longyearbyen 23.10 (medd. ODJ) og en hann 30.10 (KAH). Ett ind. ved Kapp Linné 23.10 (JAH).

 

 

 

 

Bilde 5.9  Jaktfalk ved hundegården til Robin Buzza i Bolterdalen 4.10. Foto: Simen Gjelseth.

 

Svalbardrype, Svalbard ptarmigan Lagopus mutus hyperboreus

Edgeøya: Arten ble registrert enkelvis eller parvis svært sporadisk på øya i perioden 22.3 til 6.4 i forbindelse med en totaltelling av rein. Registreringer ble gjort på følgende lokaliteter: To hann Visdalen, to pluss to ind. i Smelledalen, spor i Pistradalen, en hann ved “Krykkje­glupen” i Diskobukta, ett ind. på morena i front av Gandbreen, ett ind. i Plurdalen og spor på Grunnlinesletta og nordre del av Dyrdalsheiene (GBA, RHA, NAØ). Vassfaret, ytre Wijdefjorden: Enslige ind. og samlinger opp til ni ind. i september. Noen rypespor i slutten av oktober og ingen tegn til arten gjennom vinteren (SL&LB). Austfjordnes: Det ble felt 410 ryper i nærområdet ved Austfjordnes denne høsten. Til sammenligning med 1995 (hvor det ble felt 70 ind.), var det mer fugl i terrenget i 1996, selv om jaktintensiteten var høyere i 1996. Det er tydelig at det er store bevegelser på rypene i september og oktober. Stadig nye fugler ankommer Austfjordnes (TLØ). “Nyttårs- registrering”: Ett ind. fløy forskrekket mellom rakettene på Skjeringa, Longyearbyen nyttårsaften 1996/97 (HPE).

 

Tjeld, Oystercatcher, Haematopus ostralegus

Ett ind. Herwighamna, Bjørnøya 2.6 (BMS).

 

Sandlo, Ringed plover Charadrius hiaticula

Årets første registrering: Ett ind. i Adventdalsdeltaet 23.5 (LÅH). Større ansamlinger: Min. 17 ind. Adventdalsdeltaet 3.6 (GBA) og 24 ind. samme sted 8.6 (MLA). Se forøvrig tabell 5.2. Hekking: Noen hekkeregistreringer og registeringer på potensielle hekkelokaliteter i hekketiden er opplistet i kap. 6.1.4. Årets siste registrering: En ungfugl i Adventdalsdeltaet 22.9 (GBA).

 

Tabell 5.2  Vaderforekomst i Adventdalsdeltaet (GBA, MLA).

 

Dato

Fjære-

plytt

Myr-

snipe

 

Sandlo

P.svømme-snipe

Sand-løper

Stein-vender

Polar-snipe

Små-spove

Svømme-snipe

 

18.5

 

1

 

 

 

 

 

 

 

 

20.5 

6

 

 

 

 

 

 

 

 

21.5

21

 

 

 

 

 

 

 

 

22.5

42

 

 

 

 

 

 

 

 

23.5

80

 

1

5

 

 

 

 

 

24.5

20

 

1

2

 

 

 

 

 

25.5

130

 

 

2

 

 

 

 

 

27.5

 

 

2

2

 

 

 

 

 

28.5

289

 

1

 

 

 

 

 

 

29.5

320

 

2

5

 

 

 

 

 

30.5

400

1

1

2

 

 

 

 

 

31.5

1100

10

5

 

 

 

 

1

 

01.6

1500

20

12

2

 

1

1

1

 

02.6

1600

30

16

13

 

1

1

 

 

03.6

 

60

17

5

1

 

2

1

 

04.6

1000

20

 

4

2

 

2

 

 

05.6

 

20

12

4

4

 

1

1

 

06.6

800

15

6

7

3

 

1

 

 

07.6

700

 

10

4

2

 

 

 

 

08.6

600

10

24

17

4

 

 

 

1

09.6

800

9

8

7

3

 

2

1

2

10.6

1000

6

5

3

3

 

 

 

1

11.6

800

 

 

 

 

 

 

 

 

13.6

500

3

4

7

4

 

 

 

1

14.6

500

3

5

1

1

 

 

 

 

15.6

350

1

4

5

1

 

 

 

 

16.6

400

 

 

3

1

 

 

 

 

17.6

650

 

2

 

1

 

 

 

 

18.6

300

 

 

1

1

 

 

 

 

19.6

400

 

4

 

1

 

3

 

 


Heilo, Golden plover Pluvialis apricaria

Samtlige registreringer opplistes. Ett ind. ved Longyearbyen, hadde hovedsaklig tilhold ved “sump­tundraen” under Lia 26.- 28.5 (ODJ, MLA, GBA), ett par på Hotellneset 30.5 (MLA) og 31.5 (GBA, ODJ), ett ind. ble funnet død på Hotellneset 6.6 (MEN), ett ind. Farmhamna 9.6 (MPR, HLU), fem individ på tundra nedenfor Lia i Longyearbyen 10.6 (ODJ) og samme dag furasjerte ett ind. mellom spisshusene og Blåmyra i Longyearbyen (GBA), ett ind. av trolig denne art hadde tilhold ute i fjæra i Adventdalsdeltaet 13. og 14.6 (ODJ, GBA), ett ind. på Gerdøya i Kongs­fjorden 27.6 (GBA, BAN), ett par utenfor Høgsnythallet, Reindalen 25.7, ett ind. på Stormyra 26.7 (PJO, KGU) og ett par på Halvmåneøya 3.8 (PBA). Bjørnøya: To ind. ved Flåvatnan, 5.7 (Strann 1997). Hekking: Ingen konstaterte hekkinger dette året.

 

Vipe, Lapwing Vanellus vanellus

Ett individ ved Hopen Meteorologiske Stasjon 13.3 (MHÅ, OHJ, HMS) og ett individ fløy inn Adventdalen forbi hundegården 15.3 (RHA, KAM). Det er ikke umulig at det kan dreie seg om samme individ. Dette er det andre funnet på Hopen, og det 10. og 11. funn på Svalbard, hvorav seks funn fra Bjørnøya.

 

Polarsnipe, Knot Calidris canutus

Samtlige registreringer opplistes. Adventdalsdeltaet: Ett ind. 1.- 2.6, to ind. 3.- 4.6 (ODJ, GBA, MLA), ett ind. 5.- 6.6, to ind. 9.6, to ad. og en (2K) 19.6 (GBA). Barenstburg: En (2K) 12.6 (GBA, SNO).

 

Sandløper, Sanderling Calidris alba

Årets første registrering: Ett ind. i Adventdalsdeltaet 3.6 (GBA). Bjørnøya: Tre grupper på henholdsvis to, fem og tre ind. ble sett i strandsonen i Nordhamnområdet 2.7, samt to og fem ind. i fjæra hvor bekken fra Solskinstjørnene renner ut, 5.7 (Strann 1997, KBS pers. medd.). Brøggerhalvøya: Tre, to og tre ind. ved Kolhamnlaguna henholdsvis 28.6, 29.6 og 7.7, ett par og ett ind. ved Gluudneset henholdsvis 20.6 og 8.7, ett territorielt par (kurtise og spill), samt ett ind. i deltaet rett sør av østenden av Prins Heinrichøya 8.7 og ett ind. ved Papphytta, Stuphallet 30.6 (GBA). Trolig hekket arten på sletta rett sør av Brandallaguna, da fuglene ble sett trekkende dit etter å ha furasjert i Kolhamnlaguna. Det ble “dratt taug” over vegetasjonsdekte deler i “deltaområdet” mellom Ny-Ålesund og Gluudneset uten å registrere arten den 20.7 (GBA, BAN). Ett ind. Engelskbukta 18.7 (CGR, GOL). Ett ind. Kvadehuken 22.7 (CVT). Høstregistrering: En ungfugl (bilde 5.10) hadde tilhold ved Kullkaia i Adventfjorden i perioden 28.9 til 5.10 (GBA,  MLA, ODJ, KAH).

 

Myrsnipe, Dunlin Calidris alpina

Årets første registrering: Ett ind. Adventdalsdeltaet 26.5 (MLA) og fire ind. ble tilsammen registrert i Adventdalen og Adventdals­deltaet 30.5 (GBA). Større ansamlinger på rasteplass: Min. 50 ind. i Adventdalsdeltaet 3.6 (fig. 5.8 og tab. 5.2) (GBA, MLA, ODJ). Bjørnøya: Tre hekkende par (to av reirene ble funnet og begge inneholdt fire egg) ble registrert i området omkring Flakmyrvatna og sørover mot Blautmyr­vatnan 1.- 6.7 (Strann 1997). Registreringer i hekketiden utenom Sassendalen og Advent­dalen: Ett ind. ved Passhytta, Eskerdalen 11.7 (CVT), ett ind. Ny-Ålesund 19.7 (CVT) og ett par på Stormyra, Reindalen 26.7 (PJO, KGU). Høsttrekk: Min. 25 ind. Adventdalsdeltaet 25.7 (ODJ), 28 voksne ind. i samme området 26.7 (ØRS) og 41 ungfugl ved henholdsvis Adventdalsdeltaet og ved dam på Hotellneset 11.8 (ØRS). Årets siste registrering: Ett ind. hadde tilhold i lag med fjæreplytt i Adventdalsdeltaet fram til og med 4.10 (GBA).

Bilde 5.10  En ung sandløper hadde tilhold ved småbåthamna i Adventfjorden i perioden 28.9 til 5.10. Foto: G. Bangjord.

 

Figur 5.8  Forekomst av rastende myrsnipe i Adventdalsdeltaet under vårtrekket i mai-juni 1996 (GBA).

 

Fjæreplytt, Purple sandpiper Calidris maritima

Årets første registrering: Ett ind. ved Osodden, Nordenskiöldkysten 17.5 (GBA).

Ansamlinger/tellinger under vårtrekk: Tilsammen 178 ind. spredt langs Nordenskiöldkysten 27.5 (MEK, GBA) og  ca. 1600 ind. i Adventdalsdeltaet 2.- 3.6 (fig. 5.9 og tab. 5.2). Bjørnøya: Det ble funnet 53 reir og åtte territorier på nordre deler av øya i perioden 30.6 til 6.7 (Strann 1997). Hekkinger: Noen hekkeregistreringer er opplistet i kap. 6.1.4. Årets siste registreringer: Daglig tilhold i strandsonen i ytre Wijdefjorden ved Vassfaret fram til 10.10. Siste registrering den 17.10 (SL&LB). Vanlig i Adventfjorden fram til 10.10 (fig. 5.10), deretter mer fåtallig fram til 21. oktober (GBA). Ett ind. i stranda ved hovedkloakken i Barentsburg 28.10 (GBA).

Figur 5.9  Forekomst av fjæreplytt i Adventdalsdeltaet under vårtrekket (GBA, MLA).

 

 

 

    September                                                Oktober

 

       900  790    900  700

 

 Figur 5.10  Forekomst av fjæreplytt i Adventfjorden ved hovedsaklig Adventdalsdeltaet, men området fra Longyearbyen til Hotellneset er også innlemmet. De siste individene (fire) hadde tilhold ved Kullkaia og Adventpynten i Adventfjorden fram til og med 21.10 (GBA). Det ble ikke gjort noen tellinger i perioden 16, 20, 26, 29 og 30 september, samt 7. oktober.

 

Enkeltbekkasin, Snipe Gallinago gallinago

Ett ind. ble innfanget på Kapp Linné 12.3 (GJO). Fuglen ble sendt til Longyearbyen for videreforsendelse til fastlandet, men den døde dagen etter (LÅH, GBA).

 

Rugde, Woodcock Scolopax rusticola

Ett ind. Grumantbyen, Isfjorden 17.3 (OVS).

 

Småspove, Whimbrel Numenius phaeopus

Ett ind. på Hotellneset 30.5 (HHE) og ett ind. hadde tilhold i lag med fjæreplyttene i Adventdalsdeltaet 31.5- 9.6 (ODJ, GBA). Den 3.6 ble ett forkomment ind. tatt i forvaring ute på Kullkaia, Adventfjorden. Det ble fôret opp og sluppet ved Fornebu, Oslo 15.6 (GBA, BOF). Ett ind. fløy over Gåsøyane, Isfjoren 10.6 (SNO, JOS, GBA) og ett ind. på Sørkappøya 9.7 (ESO) og ett ind. i Adventfjorden 15.7 (BSES). Bjørnøya: To ind. ved Flåvatnan, Bjørnøya 2.7 (Strann 1997, KBS pers. medd.).

Bilde 5.11  Denne småspoven ble tatt hånd om i Longyearbyen, fôret opp og sluppet ved Fornebu, Oslofjorden. Foto: G. Bangjord.

 

Småspove, Whimbrel Numenius phaeopus / Storspove, Curlew N. arquata

Bjørnøya: Ett ind. av ubestemt spove ble sett ved Herwighamna 23.5 og 2.6 (BMS). Sannsynligheten er størst for at det var en småspove.

 

Rødstilk, Redshank Tringa totanus

Ett ind. ved dam på Hotellneset 24.5 (GBA, LÅH, KAH) og ett ind. ved “Lomdammen” i Adventdalen 21.6 (ÅØP) og 27.6 (ODJ, LÅH, KAH).

 

Sotsnipe, Spotted redshank Tringa erythropus

Ett individ fløy opp ved dammen på Hotellneset 27.6 (KAH, LÅH).

 

Steinvender, Turnstone Arenaria interpres

Årets første registrering: Ett ind. på Nordenskiöldkysten 24.5 (GBA, MEK). Arten er rapportert fra 16 lokaliteter, hvorav to konstaterte og fem sannsynlige hekkinger (kap. 6.1.4). Ett ind. fløy omkring Lance i omkring 30 minutter, ca. 60 km øst av Hopen (KIS, EKN). Registreringer på nordre og østre deler av Svalbard: Det ble gjort flere registreringer på denne delen av Svalbard bl.a. på Storøya og Kvitøya (kap. 6.1.4). Bjørnøya: Ett hekkende par (reir ble funnet) mellom Herwighamna og Nordhamna, samt et territoriehevdende par ved Teltvika 1.- 6.7 (Strann 1997). Høsttrekk: 18 ind. ved Hotellneset 11.8 (ØRS).

 

Svømmesnipe, Red-necked phalarope Phalaropus lobatus

Samtlige registreringer opplistes. Adventdalsdeltaet: En hunn 8.6 (GBA, ODJ), ett par 9.6 (MLA, ODJ, GBA) og en hunn 10. og 13.6 (ODJ, GBA). Kongsfjorden: Ett ind. lå på sjøen utenfor Storholmen i Kongsfjorden 29.6 (GBA, KAH) og to ind. ved flyfyret på Kvadehuken  22.7 (CVT).


Polarsvømmesnipe, Grey phalarope Phalaropus fulicarius

Årets første registrering: Tilsammen tre hunn og to hann i Adventdalen og Adventdalsdeltaet 23.5 (ODJ, GBA). Forekomst i Longyearbyområdet gjennom vårtrekket:  Mellom fem og ti par hadde tilhold i området i første halvdel av juni (tab. 5.2). Maksimumsnotering: 17 ind. mellom Kullkaia og Adventdalsdeltaet 8.6 (MLA). Noen få par gjør årlig hekkeforsøk i dette området. Spesielt ved ternekolonien på Hotellneset, er det registrert flere hekkinger. Ny-Ålesund: Trolig gjorde mellom fire og fem par hekkeforsøk ved Ny-Ålesund. Fire par og en hunn ble sett på det meste ved Solvatnet. Minimum to par hekket i området ved Solvatnet og ett par i sumpen mellom veiene sørvest for kraftstasjonen. Det ble registrert dununger ved begge lokalitetene. Arten ble i tillegg registrert på Gluudneset og i Brandallaguna (GBA, BAN m.fl.). En nyklekt dununge ble drept av hund mellom Messa og Zepperlinermasta 8.7 (AME) og en hann ble registrert rugende samme dag ved Solvatnet (GBA). Arten ble forøvrig registrert en rekke andre steder i Kongsfjorden (kap. 6.1.4). Bjørnøya: I et meget begrenset området fra Herwighamna og oppover ryggen mot Nordhamna, ble det funnet 11 reir som hovedsaklig lå nært små tjern. Ett av kullene nærmet seg klekking, mens resterende kull var nylagt eller under legging. I tillegg ble det registrert flere individer ved Flakmyrvatna, uten at hekking ble påvist 30.6- 6.7 (Strann 1997). Austfjordnes: Arten ble ikke registrert i dette området, hverken vår eller sommer i årene 1995 til 1997 (TLØ).

 

Polarjo, Pomarine skua Stercorarius pomarinus

Samtlige registreringer opplistes. Ett voksent ind. ved Hotellneset 26.5 (MLA), to ind. ved Beisaren, Hopen 31.5 (MHÅ, HMS) og ett ind. utenfor Colesbukta, Isjorden 5.6 (GBA, JOS). Under ICE-BAR-tokt på østsiden av Svalbard fra Storfjordrenna i sør til 81°37’nord og i hovedsak 32- 34° øst, samt besøk av sjøområdene ved Hopen, Ryke Yseøyane og Olgastretet, ble det totalt registrert 78 ind., hvorav de fleste forekom enkeltvis eller i grupper opp til fire ind. 21.7- 14.8, Isaksen & Knudsen (1997). To enkelt­individ ble sett ved Storøya 20.8 (JOS).

 

Tyvjo, Arctic skua Stercorarius parasiticus

Årets første registrering: Ett lyst ind. i Adventdalsdeltaet 23.5 (LÅH). Sjøområdene på østsiden av Svalbard: Under ICE-BAR-tokt på østsiden av Svalbard fra Storfjordrenna i sør til 81°37’nord  og i hovedsak 32- 34° øst, samt besøk av sjøområdene ved Hopen, Ryke Yseøyane og Olgastretet, ble det totalt registrert fire ind. som med sikkerhet ble artsbestemt til tyvjo (flere ubestemte joer som etter stor sannsynlighet var polarjo 21.7- 14.8, Isaksen & Knudsen (1997). Hekking: Hekkeregistreringer foreliggger fra en rekke lokaliteter og er opplistet i kap. 6.1.5. Nordsiden av Kongsfjorden og Brøggerhalvøya: Vanlig hekkefugl i hele området. Trolig hekker mer enn 60 par i området. Mellom midre Lovénbreen og Strandvolldammane på nordsiden av Brøggerhalvøya ble det funnet åtte reir med to egg i samtlige 29. og 30.6 (MLU). Av tilsammen omkring ett hundre individ, var tre ind. av mørk form og ett ind. i en mellomform. Ett av de mørke individene hekket i lag med et lyst ind. rett vest av Brandalpynten (GBA, BAN m.fl.). Bjørnøya: Tilsammen 16 par/territorium ble registrert på nordsiden av øya, henholdsvis seks par fra Bjørnøya Meteorologiske Stasjon sørover rabbene mot Laksvatn og Lomvatn, tre par ved Kapp Nordenskiöld og syv par (hvorav to reir) mellom Flakmyrvatnan sør til Grunningen i perioden 30.6- 6.7 (Strann 1997). Hekking i Wijdefjorden: I ytre østre del av Wijdefjorden var det to til fire km mellom parene (SL&LB). Årets siste registrering: Ett lyst ind. utenfor Heerodden, Isfjorden 1.10 (GBA, ODJ).


Fjelljo, Long-tailed skua Stercorarius longicaudus

Samtlige registreringer opplistes. To ind. utenfor Kapp Wijk 28.5 (HHA), tre ad. trakk innover Sassendalen ved Skarvrypehøgda 29.5 (GBA, MEK), to ind. Bjørnestranda, Hopen 3.6 (MHÅ, HMS), ett ind. utenfor Kapp Thordsen 11.6 (SNO, JOS, GBA), tre ind. Ny-Ålesund 26.6 (JHE), ett ind. i Lilliehöökfjorden, Krossfjorden 27.6 (AWA), ett ind. Sørkappøya 9.7 (ESO), ett ind. ved Moffen 18.7 (MGR), ett ind. utenfor Høgsnythallet, Reindalen 25.7 (PJO, KGU), to ind. fløy over Blomesletta medio. august (BSES) og ett ind. Lågøya, NØ-siden 29.7 (PBA). Austfjordnes: I dette området opptrådte arten regelmessig enkeltvis/parvis i hekketiden årene 1995- 1997. Første registrering i 1996 var ett par den 6.6 (TLØ). Sjøområdene på østsiden av Svalbard: Under ICE-BAR-tokt på østsiden av Svalbard fra Storfjordrenna i sør til 81°37’nord  og i hovedsak 32°- 34° øst, samt besøk av sjøområdene ved Hopen, Ryke Yseøyane og Olgastretet, ble det totalt registrert 97 ind. perioden i 21.7- 14.8. Arten forekom hyppigst i de nordligste områdene og de fleste opptrådte enkeltvis eller i grupper på to-tre ind., men flokker på opp til åtte ind. forekom også, Isaksen & Knudsen (1997). Hekking i Kongsfjord­området: Tre par hekket på sørsiden av Blomstrandhalvøya, ved henholdsvis Gorillaheimen, Ny-London og Øvretjørna (BAN, JWI, GBA). Paret ved Ny-London hadde ett egg 15.7 (GBA). Ett ind. trakk forbi Ossian Sarsfjellet 18.7 og ett ind. Kongsfjordhallet 4.8 (BOF, PPR).

 

Storjo, Great skua Stercorarius skua

Årets første registrering: Ett ind. fløy ute i Colesbukta 15.5 (JEF). Hekking: En rekke hekkeregistreringer foreligger fra omkring 30 lokaliteter (kap. 6.1.5). Bjørnøya:  Tilsammen ble 51 hekkende par og ti territorielle par, samt 21 “flokkfugler” (ikke territorielle) registrert på nordsiden av øya, henholdsvis åtte hekkende og to territorielle par med relativt stor avstand mellom redene mellom Nordkapp og Kapp Nordenskiöld, 39 hekkende og åtte territorielle par fra Flakmyrvatnan og sørover Langsiget (i dette området kan 26 av parene betraktes som kolonihekkende, hvor avstanden mellom redene i noen tilfeller var et “titalls meter”), samt resterende fire par lå spredt i de sentrale deler av øya nord for Røyevatnet i perioden 30.6 - 6.7. På det meste ble 35 individ (ikkehekkende) sett i en flokk i Blautmyrområdet 6.7 (Strann 1997). Kongsfjordområdet: Fåtallig hekkefugl i Kongsfjord­området. Min. syv par hekket i området, samt to territorielle par som mulig gjorde hekkeforsøk (kap. 6.1.5). Sjøområdene på østsiden av Svalbard: Under ICE-BAR-tokt på østsiden av Svalbard fra Storfjordrenna i sør til 81°37’nord  og i hovedsak 32- 34° øst, samt besøk av sjøområdene ved Hopen, Ryke Yseøyane og Olgastretet, ble det totalt registrert to ind. henholdsvis ved Spitsbergenbanken 22.7 og ca. 34° øst av Hopen omkring den 24.7, Isaksen & Knudsen (1997). Austfjordnes: Arten ble kun observert en gang i løpet av perioden mars 1995 til juli 1997 (TLØ).

 

Sabinemåke, Sabine’s gull Larus sabini

Samtlige registreringer opplistes. Ett ind. utenfor Kapp Wijk 28.5 (HHA), en ad. i lag med krykkjer ved Kullkaia, Adventfjorden 15.6 (ODJ, GBA, LÅH), ett ind. nord for “nordvest­hjørnet” av Spitsbergen (80º47’N 12º00’Ø) 16.6 (JCR), en ad. ved dam på Hotellneset, Isfjorden 19.6 (ODJ), en ad. furasjerte i lag med krykkjer i sjøen utenfor Kvadehuken 12.7 (GBA, KAH) og ett ind. ved Kvitøya 18.7 (LÅB). Sjøområdene på østsiden av Svalbard: Under ICE-BAR-tokt på østsiden av Svalbard fra Storfjordrenna i sør til 81°37’nord og i hovedsak 32- 34° øst, samt besøk av sjøområdene ved Hopen, Ryke Yseøyane og Olgastretet, ble det totalt registrert tre enkelt ind., henholdsvis en (ett-åring) i lag med unge krykkjer sør av Kvitøya (omkring 79º31’N og 32º25’Ø) den 5.8, samt to enkeltind. (hvorav iallefall ett av ind. var voksen) sørøst av Kong Karls Land (omkring 78º29’N 26º10’Ø) den 8.8, Isaksen & Knudsen (1997). Hekking: Totalt 12 voksne (seks par) og tre unger ble registrert på Moffen 24.- 26.7 (JOS) og ett ind. varslet i rødnebbternekoloni på Sørkappøya 9.7 (ESO). Bjørnøya: Ett voksent ind. varslet ved et lite tjern ved Grøntjørna rett SSØ av Bjørnøya Meteorologiske Stasjon 5.7. Fuglen ble ikke sett ved senere besøk på lokaliteten i de påfølgende dagene (Strann 1997, KBS pers. medd.).

Bilde 5.12  En voksen sabinemåke ble sett ved Hotellneset 15. og 19. juni. Her avbildet i lag med en krykkje. Foto: G. Bangjord.

 

Hettemåke, Black-headed gull Larus ridibundus

Bjørnøya: Ett ind. Herwighamna, Bjørnøya 19.3 (BMS). Adventdalsdeltaet (inkl. Adventfjorden- Hotellneset): En (2K) 25.4- 1.5 (ODJ, MLA, GBA), en ad. 27.- 28.5 (LÅH, MLA, GBA), to ad. 29.5- 11.6 og tre ad. 12.6. Parring ble registrert samme dag. En (2K) 6.- 18.6 (GBA, ODJ, BOF), en ad. 13.- 18.6 (GBA), to ind. 21.6 (LÅH, AWA) og ett ind. 24- 27.6 (LÅH). Barentsburg: En (2K) 12.6 (GBA). Kongsfjorden, Ny-Ålesund: Ett ind. 14.5 (KIC) og ett ind. 10.6 (MEN).

Bilde 5.13  Hettemåke, småspove og  fjæreplytt i Adventdalsdeltaet. Foto: G. Bangjord.

 

Fiskemåke, Common gull Larus canus

Adventdalsdeltaet: En ad. 1.6 (GBA), en (2K) 4.- 8.6 (GBA, MLA, ODJ), en (3K) 5.6 (MLA) og 11.6 (GBA) og to ad. 8.6 (MLA). Bjørnøya: To ind. ved Herwighamna 29.5 (BMS). Fem par ble konstatert hekkende på nordsiden av øya, henholdsvis innenfor Herwighamna (to par), Avtjørna (ett par), minste holmen i Laksvatn (ett par) og Midtre Flakmyrvatn (ett par) i perioden 30.6 - 7.6 (Strann 1997).


Sildemåke, Lesser black-backed gull Larus fuscus

Ett ind. (trolig underart graellsii) i Isfjordrenna (78°09’N12°24’Ø) 12.5 (EKN) og ett ind. ved Kolhamnlaguna, Kongsfjorden 23.7 (CVT).     

 

Gråmåke, Herring gull Larus argentatus

Ett voksent ind. i ytre Isfjord (78°14’N14°45’Ø) 11.5 (EKN), en (2K) i Adventdalsdeltaet 2.6 (ODJ, GBA) og en ad. ved Moffen 18.7 (MGR). Bjørnøya: To par hekket, henholdsvis i Teltvika og ved vestre Flakmyrvatn, samt ett territorielt par uten at hekking ble konstatert ved Kapp Forsberg i perioden 30.6- 6.7 (Strann 1997). Ett ind. i Kvalrossbukta 22.6 (JHE).

 

Grønlandsmåke, Iceland gull Larus glaucoides

Adventdalsdeltaet: En (2K) 16.3 og 10.- 11.5 (GBA) og to ind. (2K og 3K) 15.- 16.5 (ettåringen var ikke samme ind. som ble sett den 10.- 11.5) (GBA, ODJ) og en uvanlig mørk (2K) 5.6 (MLA, GBA). Barentsburg: En (2K) 17.5 (GBA) og ett ind. 30.7 (APE, GHA m.fl.). Det er gjennom tidene publisert svært få registreringer av grønlandsmåke på Svalbard. Totalt foreligger ti registreringer i Norsk Polarinstitutts faunadatabase fra tiden før 1995. Arten synes å opptre langt hyppigere enn tidligere litteratur beskriver. En (3K) (høyst sannsynlig denne art) i Isfjordrenna (78º09’N12º24’Ø) 12.5 (EKN).

 

Polarmåke, Glaucous gull Larus hyperboreus

Årets første registreringer: Ett ind. Farmhamna 24.2 (MPR, HLU) og to ind. ved kaia i Longyearbyen 27.2 (SON). Ansamlinger vår, ved søppelfylling: 215 voksne og en (2K) Barentsburg 17.5 (GBA) og 360 voksne, 2 (2K) og 1 (4K) Pyramiden 19.5 (GBA). Bjørnøya: Tilsammen ble minimum 60 par funnet hekkende på nordsiden av øya, hvor den største hekkeansamlingen var på Kapp Duner, hvor 44 reir ble registrert 30.6- 6.7 (Strann 1997). Kongsfjorden: Fåtallig hekkefugl i indre deler av Kongsfjorden. Minimum 26 par ble registrert hekkende enkeltvis på holmer og mindre flåg ved fjorden. Den eneste kolonien i området var på Kapp Guissez­holmen, hvor 12 par hekket. I tillegg kommer de parene som hekker i forbindelse med de større fuglefjellene i området (begge fuglefjellene på Blomstrandhalvøya, Ossian Sarsfjellet, Steinflåstupet og Kiærsfjellet) og eventuelle hekkinger ved alkekongekoloniene i området (GBA, BAN). Tilsammen 26 polarmåkeunger ble ringmerket i Kongsfjorden den 19.7. Det var stor spredning i alder på ungene fra lokalitet til lokalitet, n= 26. Vinge (mm): 221± 82  (33-370) og vekt (g): 1182± 345 (26- >1600) (GBA, BAN, JUJ). Hekking: En rekke hekke­registreringer er oppført i kap. 6.1.5. Ansamlinger av ikkehekkende individer i Kongsfjorden: 35 ind. (hvorav 10 yngre ind.) ved søppelfyllinga i Ny-Ålesund 22.6, 50 ind., hvorav 40 (2K-3K) og 10 (subad.-adult) 7.7, 48 ind., hvorav 37 (2K-3K) og 11 (subad.-adult) 20.7 i området Kolhamnlaguna- Brandal­pynten og 35 ind., hvorav 20 (2K og 3K ind.) som beitet på åte i sjøen utenfor stranda vest av Gluudneset 8.7 (GBA). Sjøområdene på østsiden av Svalbard: Under ICE-BAR-tokt på østsiden av Svalbard i et transekt fra omkring 76° til 81°37’nord  og i hovedsak 32- 34° øst i perioden 23.7- 8.8, ble det registrert 19 ind., hovedsaklig ungfugler, Isaksen & Knudsen (1997). Ansamlinger høst: Det var endel tråleaktivitet i Isfjorden hele høsten og dette medførte store forekomster av polarmåke i området. Eksempelvis: Min. 480 ind. (hvorav min. 210 årsunger) hviler i Adventdalsdeltaet 30.9 (GBA) og min 550 ind. samme sted 1.10 (LÅH), min. 1000 ind. bak tråler utenfor Vestpynten, Isfjorden 1.10 (GBA), min 650 ind. (hvorav min. 100 årsunger) hviler i Adventdalsdeltaet 5.10 (GBA), min. 300 (1K), min 6 (2K) og min. 25 ad./subad. var samlet bak en tråler utenfor Colesbukta 19.10 (MLA, ODJ, GBA), min. 450 ad./subad. og 540 (1K) fulgte tråler utenfor Bjørndalen, Isfjorden 20.10 (GBA, LÅH) og min. 150 ad./subad. og 240 (1K) hviler i indre deler av Adventfjorden 21.10 (GBA). Pardannelse med svartbak: Se under svartbak. Vintertilhold ved Longyearbyen: Noen (1-3 ind.) polarmåker hadde tilhold ved ærfuglene som beitet utenfor Vestpynten fram til ærfuglene forlot området omkring 15.11 (GBA). Etter den tid hadde to til tre ind. (to årsunger og en voksen), daglig tilhold ved Longyearbyen, hvor de hovedsaklig har hatt tilhold i råka ved utløpet av hovedkloakken fram til 9.12. Fuglene var skye og viste seg aldri i “lys-søylene” (GBA). Årets siste registreringer: Tilhold av polarmåke i Adventfjorden i oktober- november var trolig sterkt påvirket av tråleraktivitet i Isfjorden (fig. 5.11). Ved Vassfarbukta i Wijdefjorden ble den siste polarmåken (en ad.) sett 26.10 (SL&LB). Årets siste registrering var en årsunge som lå utenfor Bykaia i Adventfjorden 14.12 (GBA).

Figur 5.11  Forekomst av polarmåke i Adventfjordområdet, med vekt på Adventdalsdeltaet. Det foreligger ingen tellinger i området de dagene uten søyler (GBA).

 

Svartbak, Great black-backed gull Larus marinus

Årets første registrering: To ad. fløy over åpen sjø i ytre Kongsfjorden 4.3 (GBA). Hekking: Hekkeregistreringer er opplistet i kap. 6.1.5. Adventfjorden: Uregelmessig forekomst av enkeltindivider eller “parvis” i perioden 12.4 til 20.10 (LÅH, MLA, GBA). Ut over dette ble følgende registrert: To voksne og to årsunger (familie) 17.9 (MLA), tre voksne 1.10 (LÅH, GBA) og tre voksne og en (1K) bak tråler ved Vestpynten 1.10 (ODJ, GBA) og en (1K) bak tråler utenfor Fuglefjella 19.10 (MLA, ODJ, GBA). Kongsfjorden: Svært fåtallig hekkefugl i området. Følgende registreringer foreligger: Ett ind. hekkende i par med polarmåke både på Prins Heinrichøya og på den ytre øya i Breøyane. Begge fuglene (i paret) ble sett rugende vekselsvis på samme reir. To par med tilsammen min. fem unger på Kapp Guizzesholmene 12.7 og ett ind. Eskjeret 22.6 og 16.7 (GBA, BAN),  samt ett ind. Huklagunene 6.7 (AME). Bjørnøya: To par ble konstatert hekkende på nordsiden av øya, henholdsvis i Teltvika og ved Padda, samt ett territorielt par ved Kapp Heinsius i perioden 30.6- 6.7 (Strann 1997). Hekking ved Nordenskiöld Land/ Isfjorden: Ett par på holme ut for Aagårdfjellet på Nordenskiöldkysten 17.5 (GBA) og tre ind. samme sted 27.5 (GBA, MEK), ett par på Lisettholmane, to par på St. Hansholmane og ett par og ett rugende ind. på Diabaspynten, Nordenskiöldkysten 27.5 (GBA, MEK), 5- 6 par, hvorav tre par ruger ved Gåsøyane 10.6 (SNO, GBA, JOS) og ett par ved Festningen 12.6 (SNO, GBA). Pardannelse med polarmåke: I Kongsfjorden ble det i to tilfeller registrert svartbak i par med polarmåke, henholdsvis på Prins Heinrichøya og Den ytre øya i Breøyane i Blomstrandhavna. På Prins Heinrichøya var det en hunn svartbak i lag med en hann polarmåke. Begge individene ble iaktatt rugende på to egg i perioden 20.6 til 1.7. Eggene så ikke ut til å klekke (GBA). Barentsburg: To til fire voksne ind. er registrert en rekke ganger i perioden 14.5 til 5.11 (GBA). Ut over dette ble følgende registrert: 8-11 voksne ind. den 17.5, en (2K) den 12.6 og en (1K) den 1.10 (GBA m.fl.). Årets siste registrering: En voksen hviler i lag med 170 polarmåker i Adventdalsdeltaet etter å ha fulgt en tråler til kai den 6.11 (GBA).


Krykkje, Kittiwake Rissa tridactyla

Årets første registrering: Ett voksent individ fløy forbi kaia i Ny-Ålesund 10.3 (GBA, BAN). Dette var under et langvarig kraftig sørvestlig mildvær. Ankomst til hekkeplass på Edgeøya: Det første individet ankom “Krykkjeglupen/Blanknuten”, Diskobukta, Edgeøya 31.3. Svermet inne i “Glupen” og satte seg på reirhyllen, men trakk raskt ut igjen. Enkeltindivid besøkte kolonien fram til 2.4. Den 3.4 svermet 48 ind. i området, men de trakk bort igjen og det var ikke krykkje i området i perioden 7.- 9.4. Lokaliteten ble overvåket i perioden 20.3- 9.4 (GBA). Sjøområdene på østsiden av Svalbard: Under ICE-BAR-tokt på østsiden av Svalbard fra Storfjordrenna i sør til 81°37’nord  og i hovedsak 32- 34° øst, samt besøk av sjøområdene ved Hopen, Ryke Yseøyane og Olgastretet i perioden 21.7-14.8, var krykkje den mest tallrike arten under hele toktet. Fra noen få ind. til omkring 100 ind. fulgte skipet daglig. Ungfugler dominerte i de østligste og nordligste delene, Isaksen & Knudsen (1997). Hekking: Opptellinger ved noen kolonier er opplistet i kap. 6.1.5. De første flyvedyktige årsunger ble sett ved Vassfaret fra 28.8 (SL&LB). Ytre Wijdefjord: Vanlig ved Vassfaret fram til slutten av august, deretter regelmessig/ fåtallig fram til 28.9. Det siste individet ble registrert ved Vassfaret den 7.10 (SL&LB). Årets siste registrering: En ad. og fire juv. ute i Isfjorden ved Bjørndalen 20.10 (GBA).

 

Rosenmåke, Ross’ gull Rhodostethia rosea

Ett voksent ind. satt på et isflak i Adventdalsdeltaet 10.7 (OHA). Sjøområdene på østsiden av Svalbard: Under ICE-BAR-tokt på østsiden av Svalbard fra Storfjordrenna i sør til 81°37’nord og i hovedsak 32- 34° øst, samt besøk av sjøområdene ved Hopen, Ryke Yseøyane og Olgastretet i perioden 21.7-14.8, ble 182 ind. (hovedsaklig voksne ind.) registrert. Samtlige registreringer ble gjort rett sør og øst av Kvitøya, samt NNØ av Kvitøya. Den sydligste registreringen ble gjort sør av Kvitøya (79°35’N og 32°39’Ø). Arten opptrådte hovedsaklig enkeltvis eller i mindre samlinger. Den største ansamlingen var på minimum 17 ind. og hadde tilhold i lag med krykkje og ismåke, Isaksen & Knudsen (1997).

 

Ismåke, Ivory gull Pagophila eburnea

Årets første registreringer: Tre ind. i råka utenfor kraftverket, Longyearbyen 27.2 (MLA) og fire ad. og en juv. i Adventfjorden 28.2 (GBA). Forekomst i Adventfjordområdet gjennom året: Arten er tallrik i området i april og mai (fig. 5.12) med en topp i perioden medio mars til medio mai. Fra midten av juni til ut august forekommer enkeltindivider og/eller samlinger på opp til tre ind. Trolig dreier dette seg om individer som er på næringssøk fra hekkelokalitetene i Sabine Land eller Heer Land. Fra omkring 10. september er ismåke et sjeldent syn på vestsiden av Spitsbergen. Forekomst av ett-åringer: Mellom 9 og 10% av ismåkene som ble registrert i Advent­fjorden gjennom våren var ett-åringer. Dette er langt større andel enn hva tilfelle var i 1995. Ny-Ålesund, sommer: En og to voksne individer ble bortimot daglig registrert i Ny-Ålesund i perioden ultimo juni til primo august (GBA m.fl.).

 

Sjøområdene på østsiden av Svalbard: Under ICE-BAR-tokt på østsiden av Svalbard fra Storfjordrenna i sør til 81°37’nord og i hovedsak 32- 34° øst, samt besøk av sjøområdene ved Hopen, Ryke Yseøyane og Olgastretet i perioden 21.7-14.8, ble tilsammen 96 ind. registrert. De opptrådte hovedsaklig enkeltvis eller i grupper opp til tre ind. Den største flokken var på syv individer, Isaksen & Knudsen (1997). Forekomst ved Vassfaret, Wijdefjorden: Sporadisk fåtallig gjest. Følgende registreringer ble gjort i perioden september og oktober: En juv. 26.9, fire ad. og en juv. 11.10 og en voksen 15.10. Austfjordnes: Daglig omkring ti ind. ved hytta/kjøttstativet i april/mai, samt fåtallig forekommende gjennom hele sommeren (TLØ). Ansamlinger: Tilsammen 27 ad. ved  Pyramiden og ti ad. ved Nordenskiöldbreen 19.5 (GBA). Hekking: Mellom 15 og 20 par på Phippsøya, Sjuøyane 1.7 (JHE), fem par Augustabuka, 21.7 (MGR) og to par ca. fem km sør for Ringgåsvatnet, Nordaustlandet (SSA).

Figur 5.12 Ismåketilhold i Adventfjorden. “Hullene”i perioden april til juli skyldes at det ikke er gjort opptelling i området de dagene (GBA, MLA, LÅH m.fl.).

 

Høstregistreringer (samtlige registreringer etter 1. september opplistes): En ad. ved kloakken i Longyearbyen 16.10 (LÅH). En ad. fløy ut Grønfjorden ved Barentsburg 19.10 (MLA, ODJ). En (trolig 3K) hadde tilhold ved kloakken i Longyearbyen og ble iaktatt nesten daglig i perioden 25.10 til 14.11 (GBA m.fl.). Se forøvrig under overskrift “Forekomst i Wijdefjorden”. Ringmerking: Det ble totalt ringmerket 51 ind. i Adventfjorden 23.- 25. Mai (GBA).  I tillegg ble det avlest fargekoder fra omkring 20 forskjellige individ som er merket på Svalbard i perioden 1993 til 1995 (VBA, GBA).

 

Rødnebbterne, Arctic tern Sterna paradisaea

Årets første registrering: Ett ind. utenfor Kapp Wijk 28.5 (HHA). Hekking: Registreringer fra i overkant av 40 lokaliteter er opplistet i kap. 6.1.5. Kongsfjorden: Høyst sannsynlig hekker mer enn 1000 par i Kongsfjordområdet, hvorav min. 366 par i Ny-Ålesund (kap. 6.1.5). Ettåringer: Det ble gjort en rekke registreringer av ett-årige (2K) rødnebbterner i Kongsfjordområdet. Første (2K) ind. ble sett i Ny-Ålesund 20.6. Deretter ble enkeltindivid registrert relativt ofte i Kongsfjordområdet. Inntil to (2K) ble bortimot daglig sett i Ny-Ålesund i juli. Fire (2K) ble sett samtidig ved Brandallaguna 7.7 (GBA), to ind. på Moffen 25.7 (JOS) og ett ind. ved “havna” i Longyearbyen 27.7 (ØRS).

Bilde 5.14  Ett-årige rødnebbterner forekommer relativt vanlig, men fåtallig i tilknytning til koloniene utover sensommeren. Foto: G. Bangjord.

 

Sjøområdene på østsiden av Svalbard: Under ICE-BAR-tokt på østsiden av Svalbard i et transekt fra omkring 76° til 81°37’nord og i hovedsak 32- 34° øst i perioden 23.7-8.8, ble det tilsammen registrert 201 ind., hvorav mange av dem var i flokker på 18 ind. eller mer, Isaksen & Knudsen (1997). Bjørnøya: Tilsammen ble det registrert omkring 40 hekkende par på nordsiden av øya, hvorav mer enn halvparten av disse hekket ved Herwighamna og på ryggene langs Lakselva i perioden 30.6- 6.7 (Strann 1997). Vassfaret, Wijdefjorden: Observasjoner fra ternekoloni på en av øyene i Strøen: Ca. 150 ind. (ikke alle så ut til å hekke). Strøen var isfri den 24.7 og noen nyklekte unger ble da registrert. Fremdeles endel rugende ind., ca. ti nyklekte unger, samt noen i varierende alder den 14.8. Stor matsøkaktivitet ved fjorden og endel flyvedyktige unger 1.9. Totalt omkring 100 ind. (ad. og juv.) og de fleste unger “var på vingene” 13.9. De siste ungene (4- 5 ind.) ble matet av foreldrene i perioden 24- 27.9. Strøen ble islagt ca. 25.9 og etter den tid var ternene kun ved fjorden (SL&LB). Årets siste registrering: Ett individ ble registrert ved Vassfaret, Wijdefjorden den 29.9 (SL&LB).

Bilde 5.15  Det er ikke uvanlig med uflyvedyktige rødnebbterneunger i midten av september, hvor minusgrader og snøvær kan oppstå. Foto: G. Bangjord.

 

Lomvi, Common guillemot Uria aalge

Minimum ett ind. ble sett i Isfjorden mellom Adventfjorden og Grønfjorden 5.7 (JÅH).


Polarlomvi, Brünnich’s guillemot Uria lomvia

Årets første registrering: Seks ind. ved Vestpynten, Isfjorden 23.3 (MLA). Vinter­registreringer: De individene som ble registrert i mørketiden i Adventfjorden og Kongsfjorden, hadde alle tilhold ved kaianleggene ved henholdsvis Longyearbyen og Ny-Ålesund, hvor de fisket i lyset fra kaia. Også ved kaia i Barentsburg ble det sett ett individ den 6.12 (GBA). Alle individene som ble studert nøye, så ut til å være ungfugl. I perioden 5.- 14.12 var det langvarig vestlige vinder. Antall alkefugl økte i vannmassene omkring kaiene i Longyearbyen (fig. 5.13) og Ny-Ålesund (tab. 5.3), men de forsvant ganske raskt når isen la seg i fjorden. De siste polarlomviene ble “akterutseilt” og ble liggende i spillvannsråka utenfor kraftverket (5- 6 ind.) til medio januar 1997. Antall fugl ble gradvis redusert, og det siste individet ble sett i råka den 15.1.1997. En ungfugl ble fanget ved råka 3.1.1997. Den veide 695 gram (mager) og var trolig for svak til å kunne fly ut av området. Austfjorden: Arten ble aldri registrert i dette området i perioden mars 1995 til juli 1997 (TLØ). Ungehopping: Første hopping registrert ved Ingeborgfjellet kvelden den 23.7. Hoppingen var stort sett over den 4.8, hvor det på samme tid var mye unger i fjellet i Midterhuken (JCR). Under et besøk under Alkhornet den 3.8, ble tolv unger veid, 254g ±40 (200-310g) (JOS). En av ungene ble skutt ved Pamiut, Grønland 26.10 samme år (VBA).

 

Tabell 5.3  Forekomst av alkefugl ved kaia i Ny-Ålesund i desember (EFU, JOS, BOF).

 

Art /dato

 

6

 

7

 

8

 

9

 

10

 

11

 

14

 

15

 

24

 

29

Teist

1

1

0

0

0

0

0

0

0

0

Polarlomvi

1

1

0

0

0

0

0

0

0

0

Alkekonge

4

4

0

3

3

0

2

7

1

1

Totalt

6

6

0

3

3

0

2

7

1

1

 

Figur 5.13  Forekomst av alkekonge (svarte søyler) og polarlomvi ved kaiene i Longyearbyen i desember (MLA, GBA, ODJ). Isen la seg den 16. desember. Etter den tid hadde 4-6 polarlomvi tilhold i spillvannsråka utenfor kraftverket fram til medio januar.

 

Alke, Razorbill Alca torda

Ett ind. Hinlopenrenna 19.7 (MGR) og to ind. Hamiltonbukta, Raudfjorden 24.7 (PBA,MGR).

Teist, Black guillemot Cepphus grylle mandtii

Årets første registrering: Ett ind. i vinterdrakt i råk utenfor kraftstasjonen, Longyearbyen 22.2 (MLA) og fem ind. (hvorav fire i sommerdrakt og en i overgangsdrakt) mellom Hotellneset og Vestpynten, Isfjorden 28.2 (GBA). Større ansamlinger, vår: Min. 325 ind. fra Engelskbukta til Sundpynten, Brøggerhalvøya 6.3 (GBA), min. 130 ind. langs iskanten mellom Brandalpynten og Blomstrandhalvøya, Kongsfjorden 7.3 (GBA, BAN), 178 ind. og 175 ind. i Adventfjorden henholdsvis 14. og 18.3 (GBA) og 120 ind. Adventfjorden 25.4 (GBA). Hekking: Opptellinger ved noen kolonier er opplistet i kap. 6.1.6. Større ansamlinger sommer: I iskanten i Dyrvika/ Blomstrand­halvøya var det samlet min. 110 ind. (hovedsaklig ungfugl, ett til to åringer) 26.6 (GBA, BAN). Ankomst til hekkeplass (langt fra åpen sjø): Seks ind. i “Krykkjeglupen” i Diskobukta, Edgeøya 22.3 (GBA). Den 30.3 svermet min. 20 ind. i full vårkurtise på samme sted (GBA). Vassfaret, Wijdefjorden: Siste halvdel av juli hadde 15- 20 ind. tilhold i Vassfarbukta. Første ind. i vinterdrakt ble sett den 3.8. Stadig færre ind. i området 20.8. Så godt som alle teister har forlatt området 1.9. Siste ind. ble sett 28.10 (SL&LB). Høstforekomst i Isfjorden: Arten opptrer vanlig og i relativt høyt antall fram til første dagene av oktober, så forsvinner hovedandelen av fuglene ut av fjorden. På strekningen fra Adventdalsdeltaet til Vestpynten ble det eksempelvis registrert 22, 46 og 22 ind. henholdsvis 22.9, 26.9 og 2.10 (fig. 5.14). I perioden 4.- 25.10 ble det registrert en til fire individer i dette området. Siste registrering før mørketiden var to ind. den 1.11 (GBA).

Vinter­registreringer: De individene som ble registrert i mørketiden i Adventfjorden (fig. 5.13) og Kongsfjorden (tab. 5.3) hadde alle tilhold ved kai­anleggene ved henholdsvis Longyearbyen og Ny-Ålesund, hvor de fisket i lyset fra kaia. Også ved kaia i Barentsburg, ble det sett to teist 6.12 (GBA). Alle individene som ble sett godt var ungfugl. Etter kraftige vestlige vinder (eksempelvis omkring 18- 20. desember) økte antall teist i sjøen ved kaiene (fig. 5.15), men de fleste trakk ofte raskt bort igjen.

Figur 5.14  Forekomst av teist i Adventfjorden- Vestpynten høsten (GBA). Det ble ikke foretatt daglige total-tellinger, men framstillingen viser trolig et bra bilde av trenden.

 

Bilde 5.16  I slutten av februar er spredningen stor mht. draktene hos teist, hvor hele “spekteret”  fra full vinterdrakt til full sommerdrakt er representert. Foto: G. Bangjord.

Figur 5.15  Forekomst av teist ved kaiene i Longyearbyen i november- desember (GBA, MLA).

 

Alkekonge, Little auk Alle alle

Årets første registrering: Ett ind. i vinterdrakt lå helt inne ved land og dykket i is-sørpe i ytre Kongsfjord ved Kvadehuken den 4.3 (GBA). Større ansamlinger/vårtrekk: Enorme mengder (>50 000) hadde tilhold i ei råk sør i Halvmånesundet, Edgeøya. De aller fleste trakk opp i endeløse svermer mot nord 4.4 (RHA, GBA). Kolonier: Registreringer av noen kolonier er opplistet i kap. 6.1.6. Høst­­­registreringer: Arten er ikke tilstede i Isfjorden etter at de har forlatt fuglefjellene i august- tidlig september. Først på senhøsten- vinteren (okt.-des.) forekommer arten igjen, men da i beskjedent antall. Tre enkeltindivid i Isfjorden mellom Hollendarbukta og Festningen 1.10 (GBA, ODJ) og fire enkeltindivid ute i Isfjorden mellom Grønfjorden og Kapp Linné 19.10 (ODJ, MLA, GBA). Vinterregistreringer: I perioden 5.- 14.12 var det langvarig vestlige vinder. Antall alkefugl økte i vannmassene omkring kaiene i Longyearbyen og Ny-Ålesund, men de forsvant raskt når isen la seg i fjorden (tab. 5.3 og fig. 5.13).

                                                                                 

Lunde, Puffin Fratercula arctica

Årets første registrering: To ind. i flukt ved Blomstrandhalvøya, Kongsfjorden 11.5 (KIC). Hekking: Opptelling ved noen kolonier er opplistet i kap. 6.1.6. Større koloni: Min. 363 ind. tilsammen ved to klolonier på Gåsøyane (SNO, JOS, GBA). Sjøområdene på østsiden av Svalbard: Under ICE-BAR-tokt på østsiden av Svalbard fra Storfjordrenna i sør til 81°37’nord og i hovedsak 32- 34° øst, samt besøk av sjøområdene ved Hopen, Ryke Yseøyane og Olgastretet i perioden 21.7- 14.8, ble det registrert ved seks anledninger tilsammen syv ind. Alle registreringene var av flyvende ind. relativt nært land sør av Kvitøya, NØ av Edgeøya og nord av Hopen, Isaksen & Knudsen (1997). Høstregistreringer: En årsunge innerst i Adventfjorden 26.9 (GBA) og totalt 48 voksne (hvorav to med mat i nebbet), ble registrert under en båttur fra Revneset til Pyramiden 28.9. Ett av individene hadde trolig unge i ura på Gåsøyane (GBA, LÅH).


Snøugle, Snowy owl Nyctea scandiaca 

Det ble tilsammen registrert åtte enkeltindivid, samt fem registreringer av sportegn dette året. Samtlige registreringer opplistes. Ett ind. ved Huset i Longyearbyen 1.1 (JAØ), ett ind. Kapp Petermann, Widjefjorden 25.2 (TLØ), ett hunnfarget ind. ved Fjordnibba, Tempelfjorden 29.2 (LÅB), en ung hunn ble drept i revefelle på Kapp Wijk en gang i første halvdel av mars (HSO), ett hunnfarget individ (ungfugl) satt og spiste på en fersk havhest på fjordisen utenfor Fredheim ved Fjordnibba den 17.3 (GBA, KAH, GLA, JAK) og ett hunnfarget ind. ved Fjordnibba tidlig i april (JSL). Trolig dreier det seg om samme individ (registreringene fra Fjordnibba). Ett ind. Bjørnestranda, Hopen 15.6 (MHÅ, HMS) og ett ind. i Skansbukta september (JSL). Sportegn: Spor etter ett ind. ved åte i revefelle ved krykkje­berget sørøst i Kongsfjorden 18.3, spor etter ett ind. ved død simle på Kvadehuken, Brøgger­halvøya 25.3, og spor etter ett ind. som har spist av åte i to feller på Brøggerhalvøya, Engelskbukta 1.4 (BAN). Gulpebolle av året funnet vest av Bratliekollen, Blomstrandhalvøya 21.6 (GBA).

Bilde 5.17  En ung snøugle (i midten) og en polarmåke og en ismåke (på sidene) er alle interessert i å få sin del av et krykkje-kadaver på isbreen. Foto: G. Bangjord.

 

Tårnseiler, Swift Apus apus

Ett ind. fløy omkring husene i Longyearbyen i dagene 28.6- 1.7 (ODJ, LÅH, MLA, KAH).

 

Låvesvale, Swallow Hirundo rustica

Ett ind. Herwighamna, Bjørnøya 3.6 (BMS) og ett ind. ankom Hopen Meteorologiske Stasjon 9.9. Individet ble fanget inn, men den døde dagen etter (PGO m.fl.).

 

Rødstrupe, Robin Erithacus rubecula

Ett ind. hadde tilhold ved husene på Kapp Linné dagene 10.- 19.10 (JAH, GBA, MLA, ODJ).

 

Steinskvett, Wheatear Oenanthe oenanthe

Samtlige registreringer opplistes. Arten ble ikke konstatert hekkende i år. En hunn i Longyearbyen 2.6 (MLA). Bjørnøya: En hunn ved Herwighamna 14.6 (BMS). Enkeltindivid ble sett flere steder på nordsiden av øya, uten at hekking ble påvist i perioden 30.6- 6.7 (Strann 1997). Høsttrekk: En ungfugl Adventdalen 19.9 (ODJ, GBA). To og mulig tre ungfugler i bakken under grisehuset i Barentsburg 1.10 (GBA, ODJ). En ungfugl i Grumantbyen 1.10 (GBA) og ett ind. Luisdalen, Revneset 3.10 (ÅØP). Forekomst av ungfugl på senhøsten synes å være regulært og det er ikke umulig at det kan være innslag av “feiltrekk” fra Grønland og Island.

 

Gråkinnskogtrost, Gray-cheeked thrush Catharus minimus

Ett ind. av trolig denne art ble sett i Longyearbyen 1.6 (HHA, GBA, KAH). Funnet er ikke behandlet av NSKF.

 

 

Svarttrost, Blackbird Turdus merula

Longyearbyen: To hanner hadde tilhold i Longyearbyområdet gjennom hele våren. Det ene individet holdt til ved stallen ved Kullkaia i perioden 13.3 til 25.4 (GBA) og det andre individet holdt til i nedre deler av Longyearbyen og ved hundegården i perioden 13.3 til 29.5 (BHE, GBA, ODJ, BSH m.fl.). Begge individene ble ved noen anledninger sett på samme tidspunkt, slik at det med sikkerhet dreier seg om to forskjellige ind. (GBA). Ett ind. Longyearbyen  23.6 (KHA) og 13.7 (OBL). En voksen hann hadde tilhold i Longyearbyen gjennom hele høsten, hvor en rekke registreringer foreligger fra perioden 17.9 til 4.10 (LÅH, ODJ, GBA). Det er sannsynlig at det dreier seg om de/det samme individet som ankom Longyearbyen 13. mars. Hopen: Ett ind. ved Hopen Meteorologiske Stasjon 11.- 12.3 (OHJ, MHÅ, HMS).

 

Gråtrost, Fieldfare Turdus pila

Etter en sørvestlig frisk vindperiode, ankom endel (min. 11 ind.) gråtrost ved flere steder på Svalbard dagene 9.- 11. januar. Samtlige registreringer opplistes. Ny-Ålesund: Tre ind. 9.1 og ett ind. dagen etter (BOF). En (2K+) hunn ble fanget innendørs 11.1 (SON). Den ble senere sendt med fly via Longyearbyen og sluppet ved Fornebu den 17.1 (GBA, SNO). En (2K) hunn funnet død (inntørket) ved naustene i Thiisbukta 7.7 (GBA), ett ind. ble funnet død i Simlestupet, Brøggerhalvøya 6.7 (LST, JUJ) og ett ind. av trolig denne art ble funnet død i fjæra i Zeppelinhamna denne sommeren (SVA). Disse funnene stammer høyst sannsynlig fra “invasjonen” i januar. Hopen: To ind. ankom Hopen Meteorologiske Stasjon 10.1. Min. ett av individene hadde tilhold ved stasjonen til 31.1, da den forsvant under en snøstorm (MHÅ, OHJ, HMS). Longyearbyen: Ett ind. av trolig denne art 11.1 (NFU) og 12.1 (JMB). En “spurvefugl” ble også sett ved Farmhamna den 12.1. Det er ikke usannsynlig at dette var en gråtrost (HLU). Kapp Linné: Ett ind. ble sett den 9.1 (JAH). Noen dager senere ble en voksen hunnfugl funnet død (JAH). Enda ett ind. ble funnet død ved kaihuset den 27.5 (GBA). Dette ind. stammer også sannsynligvis fra januar. Van Mijenfjorden: En hunn ble funnet død i en vinterlagret båt ved Blåhuken i mai (LNI). Vår-registrering, Bjørnøya: Ett ind. ved Meteorologiske Stasjonen, Herwighamna 22.5 (BMS). Høst­registreringer: Ett ind. ved Foxdalen 5.10 (KBØ, JNY), ett ind. i lag med en rødvingetrost i stranda ved hovedkloakken i Barentsburg 19.10 (GBA, ODJ, MLA) og ett ind. av trolig denne art samme sted 28.10 (GBA). Ett ind. hadde tilhold i Ny-Ålesund 21.- 27.10 (BOF, STH) og ett ind. ved Hopen Meteorologiske Stasjon 26.10 (PGO).

 

Rødvingetrost, Redwing Turdus iliacus

Bjørnøya: Ett ind. hadde tilhold ved Bjørnøya Meteorologiske Stasjon, Herwighamna fra tidlig i mai, 22. og 29.5 er notert (BMS). Hekking på Bjørnøya: Arten hekket i et lite redskapshus ved brua over elva ved Bjørnøya Meteorologisk Stasjon. Reiret inneholdt fem egg 5.7 (Strann 1997, KBS pers. medd.). Høsttrekk: Ett ind. hadde tilhold i Ny-Ålesund 22.9 til 4.10 (STH) og ett ind. hadde tilhold ved husene på Kapp Linné 4.- 7.10 (JAH). Longyearbyen-området: Ett ind. ved Kullkaia 26.9 (GBA), ett ind. i Longyearbyen 27.9 (LÅH), ett ind. ved hundegården til Robin Buzza i Bolterdalen 4.10 (GBA, ODJ, KAH), ett ind. på Vestpynten 5.10 (LÅH, GBA), ett ind. ved stallen ved Kullkaia 17.10 (ESL), ett ind. hadde tilhold ved Barnehagen ved Kirka 22.10- 8.11 og ett ind. hadde tilhold i Lia og ved Polarhotellet 23.10 til 17.11 (ODJ, GBA, KAH m.fl.). Barentsburg: To ind. i bakken under grisehuset 1.10 (GBA, ODJ) og ett ind. ved kaia 18. og 19.10 (GBA, BOF, MLA, ODJ m.fl).

 


Ringtrost, Ring Ouzel Turdus torquatus

Ett ind. ved Hopen Meteorologiske Stasjon 27.4. Individet ble sett i flukt og observatøren var litt usikker på artsbestemmelsen (OHJ). Arten er ikke tidligere registrert på Svalbard.

 

Gulbrynsanger, Yellow-browed warbler Phylloscopus inoratus

Ett ind. ble funnet død i hundegården, Longyearbyen 27.10 (BBR, SNO). Individet ankom trolig de første dagene i oktober (sett ut fra mht. gunstig trekkvær og forekomst av andre spurvefugl på denne tiden). Fuglen ble sett i live i flere dager, men tidspunktet er uklart (RLU). Dette er det første funn av arten på Svalbard.

Bilde 5.18  Gulbrynsanger ankom Longyearbyen primo oktober og ble senere funnet død. Dette er det første funn av arten på Svalbard. Foto: G. Bangjord.

 

Svarthvit fluesnapper, Pied flycatcher Ficedula hypoleuca

En hunn ble fanget i fôr-rommet til Robin Buzza i Bolterdalen 4.10 (RBU, SGJ, GBA). Fuglen døde senere samme dag. Vekt: Ni gram. Dette er det tredje funn av svarthvit fluesnapper på Svalbard. Det første var en hann som ble funnet død på Sørkappøya 27.7.1970 Norderhaug (1989) og ett ind. ved Hopen Meteorologiske Stasjon 6.9.1991 (BLI).

Bilde 5.19  Svarthvit fluesnapper hunn ble fanget inn i Bolterdalen 4.10. Foto: G. Bangjord.


Kaie, Jackdaw Corvus monedula

Ett ind. hadde tilhold ved Bjørnøya Meteorologiske Stasjon 24.- 27.5 (BMS). Dette er det første funn av arten på Svalbard.

 

Stær, Starling Sturnus vulgaris

To ind. ved Hausvatnet, Bjørnøya 23.6 (BMS).

 

Grønnfink, Greenfinch Carduelis chloris

Ett ind. ved Hopen Meteorologiske Stasjon 30.9 (HMS).

 

Gråsisik, Redpoll Carduelis flammea

Ett ind. ved Bjørnøya Meteorologiske Stasjon 1.7 (Strann 1997, KBS pers. medd.) og ett ind. ved Austfjordnes medio-ultimo september (TLØ). Underarten rostrata: Ett ind. (trolig ung hann) av denne underarten hadde tilhold i bakken under grisehuset i Barentsburg 5.11 (GBA).

 

Lappspurv, Lapland bunting Calcarius lapponicus

Ett hunnfarget individ hadde tilhold i bakken under grisehuset, Barentsburg 1.10 (GBA, ODJ).

 

Snøspurv, Snow bunting Plectrophenax nivalis

Årets første registrering: To ind. ved Hopen Meteorologiske Stasjon 14.3 (JCR). Hekking: Ved Sørkappøya ble tre reir funnet (15 ind.) og ingen var klekt 9.7 (ESO).

 Bilde 5.20  Snøspurven er en vanlig hekkefugl ved bebyggelsen på Svalbard, og det er ikke uvanlig at de bygger reir i motorrommet på snøscootere. Foto: G. Bangjord.

 

“Hekkekasse”-prosjekt: I taubanebukkene i Adventdalen, er det oppført en rekke hekkekasser og tilordninger av hullrom for snøspurvhekking i 1995 og 1996 (bilde 5.21). I disse hullrommene og kassene hekket 19 par i 1996. I området ved Longyearbyen- Adventdalen ble tilsammen 30 snøspurvreir registrert. Følgende hekkebiologiske data foreligger fra disse (ÅØP, ODJ, GBA). Dato første egg lagt: 14.juni± 3,6 (6. - 19 juni), n= 23. Eggkullstørrelse: 5,4± 0,8 (3-6), n= 20. Klekkeprosent: 75± 29 (0-100), n= 19. Prosentvis unge­overlevelse i reirperioden: 82± 28 (0-100), n= 16. Det ble tilsammen ringmerket  86 reirunger fra 23 kull (ODJ, ÅØP, GBA). Høsttrekk: Stor trekkaktivitet ved Vassfaret, Wijdefjorden i perioden 25.9

til 4.10. Siste registrering i området 11.10 (SL&LB). Høsttrekk ved Longyearbyen: Arten forekom relativt tallrik fram til omkring 25.9, deretter var det nesten ingen snøspurv å se en lang periode. Den 11.10 dukket store flokker opp (fig. 5.16). Det kan godt tenkes at dette dreier seg om grønlandske fugler. Årets siste registreringer: To individ hadde tilhold omkring husene på Kapp Wijk langt inn i mørketiden. De ble sist sett 27.11 (HSO). Det siste individet som hadde tilhold ved fôringsplass i Lia, Longyearbyen i perioden 17.11 til 1.12, var en voksen hann som hang litt med den ene vingen. Den var meget kvikk, fløy godt og var sky. Den forsvant ved første mildværsdag i mørketiden.

 

 

Bilde 5.21  Pilene viser forskjellige typer hullrom som er laget for at snøspurven skal finne attraktive hekkeplasser i “taubanebukkene”.

Foto: G. Bangjord.

 

 

Bilde 5.22  Selspekk som har dryppet ned fra kjøttstativene, blir som lim i varmt vær og nettopp flyvedyktige snøspurv (som her) blir offer for fenomenet. Foto: G. Bangjord.

 

 

 

 

      330     300                                      400

 

Figur 5.16   Forekomst av snøspurv i området Bjørndalen- Adventdalen (med Longyearbyen) gjennom høsten (GBA).